Sunnihval

Tja, hva skal man si. Denne uken har stort sett foregått slik:

Maskintegningeksamen fredag, og kjemi mandag (i går). Og plutselig er jeg ferdig med 3 av 4 fag denne våren og har bare en sjarmøretappe-matteeksamen igjen neste uke! 

I all denne realfagsnerdingen, fant plutselig jeg og Kristoffer vårt favorittgrunnstoff:

Nr 72, Hf! Haha :D

Apropo Kristoffer. Omtrent hver gang han går innom body shop-jobben sin på Sartor senter, sender de med ham diverse vareprøver på jenteprodukter han ikke bruker uansett. Derfor hender det seg at bussturen hjem til sentrum blir en ren goodie bag-utdeling:

Og apropo ting man plutselig har i sekken; siden skoleåret omtrent er over, rydda jeg ut av skapet mitt her om dagen. Innimellom alle teposene og sjokoladene, fant jeg en herlig blanding av vernehjelm og plysjtøfler:

Fantastisk! På fredag dro vi på "Ingeniørtokt", som besto av bedriftspresentasjoner både på Hotel Norge og Statsraad Lehmkul. Plutselig dukket en gammel kjenning opp på skjermen:

Dette er altså min nabo i Førde, Eivind, hvis flotte oppsyn tjener til å rekruttere oss til firmaet sitt :D

På bildene fra båten ser det plutselig ut som vi er mange jenter i klassen:

Var koselig, da! Helt til jeg spurte en av bartenderne om hvor toalettet var og fikk beskjed om at det befant seg "helt akter, på styrbord side". Snart på tide å lære meg båtsk, forstår jeg. 

Også har vi ladet opp til denne ukens store stunt: 17-mai hoppet i Lille Lungårsvann! Håper virkelig været er på vår side, så det faktisk blir noe av. Planen er iallfall slik:

What could possibly go wrong! :D 

Siste del av dette blogginnlegget vil jeg benytte til å høste litt kredpoeng i disse hockey-VM-tider. Jeg var nemlig Thoresen-fan allerede i mars:

Sikkert på sin plass å finne fram denne skjorta igjen, iallfall til løpeturen senere i dag. Heia Norge! 

Herlig uke. Pangstartet med en tur til Voss for å prøve ut Norges dyreste lekeplass:

7-manns head up med link :D

Head down-trening

Speedrunde-trening med Daniel.

Hårreisende artig. Tror ikke det finnes noe mer irrasjonelt og mer fornuftig enn å samle sine beste venner i en innendørs flygemaskin og .... FLY sammen:D

Veldig fornøyd gjeng. Veldig fornuftig å skulle bli ingeniør for å finansiere dette her. 

Og veldig fantastisk å våkne her igjen!

Ah, Skydive Voss i solskinn og blå himmel. Beste plassen i verden. 

Beste måten å spise frokost på; utenfor campingvogna til Frøy med kokte egg, kaffe og melon. Frøy, Jarle, Richard, Daniel og Lene. 

Vertinnen selv sørger for at alle får i seg b-vitaminer og selolje.

Til gjengjeld holder jeg og Lene freeflyskole, og demonstrerer det som skal være en ultimat head up-posisjon.

Gikk jo strålende! 

Ubeskrivelig morro å gjøre hopp til full høyde igjen. På tirsdagen ble det tre stykker, og jeg er egentlig fortsatt et eneste stort glis når jeg tenker på det. 

Ønskeliste for sommeren:
 - HD-kamera
 - Head down-skills
 - At hoppdressene kommer i posten fra Ukraina

Derimot har jeg allerede på plass:
 - Flybilletter til Moskva og hjem fra St. Petersburg (nesten en måned! hirr hirr)
 - En betalt time flytid i tunnelen på Voss.  

Blir bra, dette! 

Vel hjemme i Bergen erstattet vi Gratis Flåge avdeling fallskjerm med Gratis Flåge avdeling kvinneguiden, og tilbragte lørdagskvelden på den mest jentete måten jeg har gjort på lenge; med ost og kjeks, sesamfrømarinert laks, te, brownies og sjokolade. Og selvfølgelig pysjpartyaktig jenteprat:

På søndag, da vi nok en gang var på plass hos Lene for Game of Thrones-kveld, fersket vi godeste dr. Sælen midt i treningen. Da ville selvfølgelig Daniel være med, men han syns ikke det var utfordrende nok å bare rocke eller bare løfte manualer:

Hehe. Her er det bare å effektivisere eksamensforberedelsene så mye som overhodet mulig, slik at jeg med god samvittighet straks kan stikke til Voss igjen! 

Uke 17 har vært hard, relativt søvnløs og skolemessig effektiv. Begynner med det vanlige:

Fint på Fløyen for tiden! Egentlig burde jeg lage en blogg som dokumenterer fløysvingene uke for uke. Dere skal faktisk ikke se bort ifra at det er slik denne bloggen utvikler seg rundt uke 20. 

Også fant jeg et par bilder fra Brasilbesøket, det var jo stas:

De to siste er tatt like etter en 2,5 timers lang fotballkamp - noe av det mest slitsomme jeg har vært med på. (Med mitt begrensede repertoar av tekniske finesser, prøvde jeg å spille på å være "best uten ball", noe som i praksis vil si å sørge for å springe hele tiden og være overalt på banen. Og vi ("Norge") vant faktisk kampen! Dere kan tenke dere, om ikke vi allerede hadde plagd brasilianerne nok med mimring rundt VM-kampen i 98...

Også har vi spist mye jordbær, her hos Lene og Richard:

Med min labre interiørinteresse, er jeg ikke den som til vanlig går rundt og drømmer om bedre plass. Men her om dagen skulle jeg plutselig ønske vi hadde et ekstra "kontor/gjesterom", nå vet jeg akkurat hva jeg skulle "innredet" det med (selvfølgelig like under veggklistremerkene med "carpe diem"):

Laber dokumentering fra denne uken, egentlig. Men på jobb i helga lagde jeg de mest fancy shottene jeg noengang har lagd, DET sørget jeg selvfølgelig for å dokumentere:

Her føler jeg jeg stiger med 10 bartenderpoeng.  

Denne uken begynner eksamensperioden for fullt, nærmere bestemt på fredag. Da passer det utmerket å lade opp med å dra til Voss for å leke seg i vindtunnel og hoppe fallskjerm! Hurra! Inspirasjon:

Moskva, 2009: Jeg knekker endelig koden for hvordan man flyr på rygg, og etter det var det ingen sak å lære seg head up-flyging. Hurra! 

Jeg og Live utfører en 6-minutters "cat and accordian", kommer ut og legger oss omtrent sånn i lag med resten av den utslitte gjengen:

Bottrop/Tyskland 2010/2011: Jeg, Stine og Lene bestemmer oss for å bruke alle pengene våre denne vinteren på å lære oss headdown og carving i tunnel. Fortsatt en av de rareste og artigste avgjørelsene jeg har blitt dratt med på. Dermed ble det hyppige turer til Tyskland, frustrasjon og glede og mange spenstige bekjentskaper.

Kristian prøver å lære meg carving, mens Philip skifter i bakgrunnen.

Stine, meg, Aksel og Annan på januartreningscamp, med godt humør! 

Bottrop: prestasjonsangstfremkallende publikumsmengde!

Og i dag: Tunnel på Voss! Har enda ikke gått opp for meg hvor ekstremt kult og potensielt sykt dyrt det kommer til å bli å at de bygde den der. 

Fortsatte flinkismodusen fra uken før - mye lesing, mye kaffe, mye sjokolade. Dagene foregår stort sett på studentsenteret eller på puben, med matte, maskintegning eller kjemi. Men det er ganske koselig, da! 

Jeg og Marianne nerder ved bardisken. Jeg gjør matte, og Marianne finpusser sjarmøretappen av en masteroppgave i russisk... 

Samtidig som hun bedriver kalkulatorkunst på høyt nivå: 

På akkurat samme plass kan man også befinne seg noen timer senere på kvelden, når belysningen er dempet og Jarle er ferdig på jobb:

Også har vi hatt maskinmålelab, hvor vi ble introdusert for mangfoldige nye duppeditter:

Dette syns vi jo var så morsomt at vi måtte gå litt på eventyr i verkstedet, og ta teite bilder av det vi fant:

Veldig gøy helt til vi oppdager at tavlen allerede er supplert med en pokemon og en hattifnatt. Dermed la vi diskret fra oss tusjen og ruslet bort før vi fikk skylden for hattifnatten. 

Denne uken var det også på tide med vår faste tacokveld, en tradisjon jeg og Malin og Margrete har holdt gående helt siden Malin flyttet til Bergen for noen år siden:

Sunniva: - I kveld får jeg besøk av noen venninner. Vi har en sånn greie med at vi inviterer hverandre på taco omtrent én gang i måneden, og så går det på omgang hvem vi er hos. I kveld er det hos meg.
Kristoffer: - Dere har en sånn dameklubb, med andre ord?
Sunniva: - Eh, ja.  

Der følte jeg meg litt gammel, gitt! 

I helgen dro vi på klassetur til Jondalen og Folgefonna, en tur som var storsuksess og veldig gøy hele tiden. Selv bussturen innover Hardangerfjorden var morsom ettersom vi tok hyppige stopp for å gjøre turistaktiviteter til ære for vår vennskapsklasse fra Brasil som var på besøk. De fleste bildene fra denne turen ble tatt med andre kamera enn mitt, men her er et utvalg:

Jeg og Madeleine og en eller annen halvberømt foss:

Lunsj på lakseoppdrettssted:

Aktive krumspring på fergekaia:

I Jondalen sjekket vi inn på et koselig hotell, spiste middag, badet i Hardangerfjorden og hadde fest. Neste dag gikk bussen videre til Folgefonna, hvor brasilianerne ble introdusert for tradisjonell norsk aking:

Kongetur, herlig helg. Herlig uke 16 :) 

Eeeeeh. Dårlig med bilder fra forrige uke, gitt! Fra telefonen min importeres det bare et titalls ulike varianter av dette synet:

Bare variert en smule med dette:

Her går det i nerding, kaffe, sjokolade og melon. Med andre ord har jeg endelig tatt meg sammen og blitt flittig og dedikert student igjen. Men skal si det er enklere å foreta skippertak i mørke november enn nå på våren. Attpåtil er det blitt så varmt at når jeg sitter hjemme og leser, er det alltid en viss fare for at jeg skal bykse opp fra stolen og plutselig være på toppen av Fløyen. Det har til og med komt vann i fontenen igjen:

Likevel risikerer man å bli tatt på senga, og plutselig få en haglsky i hodet, et par-tre km hjemmefra:

Men dog bedre med haglsky i hodet, enn hodet i haglsky, som de gamle grekerne sa:

Kjøttkakelooken ala veko 2010. 

Legg merke til hvor mye suppe jeg klarte å koke på den spikeren bestående av fire bilder, dere! 

Resten av uka kan beskrives med bilder fra weheartit:

Lenge leve nerdehumor! Og absolutt ikke verst å nerde når man avtaler og møtes på studentsenteret, og blir møtt med at Kristoffer deler ut oppskjært frukt i beger, som han har stått hjemme og ordnet til (selv om begeret dog kom dårlig med på bildet):

Satser på de to neste ukene fortsetter i samme spor! Man vil jo definitivt heller skippertakslese til eksamen i april enn mai, ikke sant? 

Påskeuke er alltid fantastisk. I år ble første halvdel tilbragt i Førde, med fantastiske skiforhold og fantastisk familie.
I fraværet av Kristian og Daniel og pappa, ble det Lillianne som steppet opp og tok på seg rollen som fast skipartner. Dette medførte også en noe høyere te-faktor i sporene, for eksempel her, med indian chai- og kvikklunsjpause ved Gjøsetstølen:

..og på dager hvor været ikke er så utmerket, kan man jo bare avvente situasjonen til det mørkner, og gå i lysløypene i stedet:

Mot slutten av uken gikk turen til Voss, og hjemmelaget middag og langrennski ble byttet ut med kebab og urge og fallskjermhopping:

Et veldig etterlengtet (og kaldt) comebackhopp, dokumentert steg for steg. 

Videre vil jeg si jeg brukte påsken til å sove ut, ettersom kombinasjonen åpent vindu i minusgrader + Daniel sin sovepose lagd for -40 grader = Sunniva sover 12 timer hver natt. Faktisk sov jeg så lenge om morgenene at Daniel fant det for godt å rusle til og fra rommet og ta mer eller mindre flatterende sovebilder av meg:

Mer:

Mindre:

Hva er nå dette for en stilling å sove i?! 

Da jeg omsider våknet lørdag formiddag, bestemte vi oss for at det var for kaldt for å fortsette hoppingen, og for fint til å oppholde seg innendørs. Dermed satte vi kursen mot Flåm og fjellene i stedet:

(Klassisk sette-kursen-mot-bilde, her Petter og Frøy)

Petter, Lene, Philip, Daniel, Fenris, Frøy og Richard på vei til topps.

Vakre Vestlandet! 

Etter slike naturopplevelser, var det på sin plass å fortsette hytteturstemningen med et slag Uno, instruert av en argentinsk 12-åring (datteren til piloten). Jeg og Stine imponerte stort med å vinne hver sin gang:

..og selvfølgelig gå løs på påskeegget mamma sendte med i bagasjen:

...Før det igjen var på tide med 12-timers søvn.

Neste uke dere, neste uke, DA skal jeg ta tak i denne 1,5 måneders feriefølelsen og virkelig ta meg sammen mot eksamen ;) 

Uke 13 startet friskt med semesterets andre eksamen. Siden den ikke begynte før kl 13, var planen å sitte på kafe og foreta en siste-innspurt-pugging i noen timer (siden jeg føler denne bloggen oversvømmes av bilder fra kafeer, tar jeg faktisk meg selv i nakken her og lar være og legge det ut). Her holdt vi ut i en drøy time, før vi fant ut at været var altfor fint til å sitte innendørs og vi er altfor nære sommeren til generelt å kunne bekymre oss om noe som helst. Derfor føltes det mer naturlig å spise is i parken og besøke våre berømte landsmenn:

Som de lærde (John Lennon) sier: Time you enjoy wasting, was not wasted! 

Etter denne oppkjøringen var eksamen bare en formalitet, før vi igjen gikk ut i vårsola og fortsatte å leke. 

....På dette stadiet føler jeg for å glamme opp bloggen litt, bare se her: 

Glamourpoeng 1: Bilde tatt på treningsstudio (denne er til deg, Oda!):

Helene har innviet meg i en ny tirsdagstradisjon: bootcamp! Her hopper vi tau, løfter vekter, planker, kjemper om strikk etc. En herlig blanding av sirkeltrening i gymmen og militær disiplin. Helene ser dog en del sterkere ut enn meg! 

Glamourpoeng 2: Bilde av goodiebag! 

Min klassekamerat Kristoffer jobber nemlig på body shop, og en dag jeg var innom for å drikke kaffe kom han plutselig ut av rommet sitt med en hel pose med fjorårets body shop-produkter til meg. "Jeg følte for å gi dere en goodiebag", sa han, og dermed har jeg plutselig dusjsåpe, håndkrem og bodylotion for to år fram i tid. 
Det mest bloggaktige å gjøre her, ville selvsagt vært å lage en konkurranse ("skriv hvorfor akkurat DU fortjener å vinne en boks body butter!"), men jeg nøyer meg med å si at dere ikke skal se bort i fra at det plutselig dukker opp et slikt type produkt oppi neste års julegave.

Men så.. 

GlamourMINUSpoeng 1: Når vi har jentekvelder, er det ikke så mye høye hæler og løsvipper å spore. Det går mer i hodelykt og kompass:

Lene, Stine og Frøy planlegger topptur til Flåm, jeg skal på jobb og er in it for the smoothie. 

Øvrig nytt fra forrige uke var at Daniel skaffet seg nok et helikopter, som han stort sett holdt på å skade seg selv med. Neste gang blir det hjelmpåbud!

Heldigvis er han denne uken i Alpene og flyr speedrider og står på ski, da er jeg mye mindre bekymret. 

Denne uken skulle som sagt dedikeres til heftig nerding, med mål om å komme ajour med alt skolearbeidet etter tre ukers selverklært ferie. En slik masterplan krever at alle omstendigheter ligger best mulig til rette, noe man eksempelvis kan løse ved å fylle opp skapet med te og tøfler:

Nevnte skap er pluss med fasilitetene på Straume. Imidlertid vinner Studentsenteret når det gjelder lokasjon, suppe og treningsmuligheter ("jeg står helt fast, stikker og svømmer en times tid og kommer tilbake med mer energi"). 

Denne pliktoppfyllende fasaden holdt fint helt til tirsdagsforelesningen, hvor Kristoffer sendte meg en link til www.artige.no og så på meg med et forhåpningsfullt smil. Dermed ble resten av dagen tilbrakt delvis med subsea prosesseringssystemer, delvis med å kvele hikst over dårlig humor:

Apropo avsporing. Den type seriøs nerding vi har bedrevet denne uken, må ispes humor. Da passer det perfekt med nerdevitser:

Two hydrogen atoms walk into a bar.
One says: - I think I have lost an electron.
The other says: - Are you sure?
The first replies: - Yes, I´m positive! 

Are you the square root of 2? Because I feel irrational when I am around you... 

Vet du hvorfor en HF-student ikke kan deriveres?
Svar: Fordi de har ingen funksjon!

Denne siste føler jeg faller litt inn i kategorien "bare tjukke folk kan kalle andre tjukke, og bare svarte folk kan kalle andre neger". Regner med 5 år på HF gjør meg kvalifisert, med andre ord. 

Så flink var jeg disse dagene, at jeg holdt motet oppe selv da ukjente krefter prøvde å stikke kjepper i hjulene på meg: 

Tenk deg at du har dradd deg opp av senga 0650 for å ha tid til å lage havregrøt med bananer og kaffe og se -kremt- gårsdagens Paradise Hotel-episode, og så har noen ... GJEMT BANANENE?! Syyyyke person. 

Likevel. Etter fire dager som pliktoppfyllende student, kom sola og sommeren til Bergen og jeg og Kristoffer fant ut det var best å droppe maskintegning til fordel for å gå Stoltzen. Beste avgjørelsen på lenge!

Faktisk en så flott opplevelse at da jeg våknet ut på dagen på lørdag, var det første jeg gjorde å ringe Lillianne og spørre om vi skulle gjøre det en gang til:

For å variere, sørget jeg her for at vi ble tatt bilde av med andre delen av byen i bakgrunnen. Høhø.
Etterpå var det fullstendig på sin plass med skillingsboller og te og spill:

Også fortsatte jeg og Stine å kjenne på våren ved å vandre gatelangs på høyden:

Til tross for dette fantastiske været var det igrunn ikke fælt å gå på jobb fredag og lørdag heller. Etter stengetid fikk jeg nemlig privattimer i både spansk og salsa av min spanske kollega Daniel, noe som sikkert høres mye mer romantisk og dirty dancing-aktig ut på papiret enn det i virkeligheten var. En ypperlig mulighet til å opparbeide seg litt danseskills, selv om det skjer klokka 4 om natta:

Instruktøren velger omhyggelig musikk, men oppdager snart at jeg fullstendig mangler gehør, en fordelaktig egenskap når man skal se Idol eller synge i dusjen, men som viser seg litt upraktisk når man faktisk skal plassere bein og ta pauser basert på disse hemmelige små "pausene i musikken". Ay senor, que cruz! Men "así es la vida". 

Dagen i dag var liksom satt av til en siste innspurt av pugging før semesterets andre eksamen finner sted i morgen. Etter å ha tilbragt formiddagen med litt halvhjertet lesing, ispedd tv/skype/kvinneguiden/lage vafler, bestemte jeg meg for å klarne hodet med en tur på Fløyen:

Dårlig taktikk. Etter å ha løpt hele veien med solnedgangen i sikte, med Nelly Furtado og Ephemera som soundtrack, ble jeg så smilende og fornøyd at jeg aldri i verden hadde klart å mobilisere krefter til å bekymre meg over eksamen. Dermed blir resten av kvelden dedikert til blogging, scrubs og jordbær og Daniel. Какой чудесный день!

Dum vivimus, vivamus!  

Aiai. Det var unektelig hardt plutselig å skulle omstille seg til flittig student igjen etter nærmere tre ukers ferie. Så jeg bestemte meg for ... å ikke gjøre det helt enda. 

Så istedet for å ta bussen til Sotra onsdag og torsdag, satte jeg og Madeleine kursen mot Gravdal, hvor vi ikledde oss tre lag ull og den beryktede tørrdrakten, som var ukens eksperiment:

Artig hverdagsavkobling, men holder nok en knapp på å kunne gjøre DETTE mellom dykkene:

...istedenfor dette:

Her sitter vi i bagasjerommet på en bil og prøver så godt vi kan å varme hendene under dunjakkene og finne ly for vinden. Heia Thailand, Vietnam og Malaysia, med andre ord. Men flott for oss at vi er så hotte i tørrdrakt! 

Tirsdag gjennomførte jeg ukens eneste forelesning, noe jeg og Kristoffer feiret med å gå på Stoltzen. Siden dagens foreleser hadde understreket viktigheten av networking og å utnytte sosiale medier til fulle hva angår å skape et sprekt og aktivt bilde av seg selv, tok vi med kamera:

Mektig, eller hva?

Vi benyttet også anledningen til å ta nasjonalromantiske bilder...

..før vi gikk inn på suvenirbutikken på toppen av Fløyen og snakket engelsk med hverandre. Fin dag! 

De resterende bildene fra denne uken stammer fra Alias-spilling med denne fine gjengen:

Daniel har Plan B klar:

Jeg, Martin og Philip gikk av med seieren, og ta vi skulle ta vinnerbilde mente Martin det passet seg å peke på Polen:

I morgen begynner jeg et nytt og bedre liv med kjemi og subsea og forelesninger og hele pakka. Siden forelesningen begynner om seks timer, er det kanskje på tide å legge seg. Dessverre har jeg ikke beholdt den gode døgnrytmen fra øst, bare feriefølelsen. Men bare to uker til påske, dere! 

For en uke! Hodet mitt er fortsatt på ferie i øst, og det er rimelig hardt å konsentrere seg om å bli flittig student igjen. Det mest skolerelaterte jeg har gjort de siste tre ukene, var å gå forbi denne gaten i St. Petersburg:

Ingeniørgaten, altså. Uke 10 ble istedet tilbragt i godt selskap med gamle og nye venner, i den fineste byen i verden. Vanskelig å komprimere alle bildene til et blogginnlegg, men vi prøver. Mens resten av klassen hadde subsea technology på tirsdag, ruslet jeg rundt Neva med Nika:

Etter en dag med sjåpping og blini ble jeg dratt med på hockeykamp, en overraskende underholdende affære:

Slava, Oleg og Nika er allerede CKA-supportere. Jeg kunne ingenting, men fant da fort min yndlingsspiller:

Etter "klabb og babb" i målområdet, måtte isen kostes. Dette ble gjort av cheerleaderne, til stor begeistring for keeperen til Moskva-laget:

Han var ikke like oppmerksom mot pucken, hjemmelaget vant 5-0. 

Dagen etter var rusling i gatene byttet ut med rusling i parken. Benedikte fikk det for seg at fem minusgrader var en fin anledning til årets første is, så lenge man har med sitteunderlag: 

Torsdag var det kvinnedag, noe som blir feiret med brask og bram (spesielt bram) i Russland. Nok en gang ruslet vi gatelangs, lunsjet og nøt solen:

Siden det var kvinnedag fikk jeg viljen min og fikk overtalt en skeptisk Slava til å bli med på skøyter. Jeg vil påstå det var et litt høyere nivå på generelle kunstløpskills der enn her hjemme. Jeg prøver å ikke være noe unntak:

Elsker Gazprom-plakaten i bakgrunnen. Dette bildet skal jeg ha på min framtidige cv, høhø. 

Om kvelden dro vi på restaurant/konsert og fortsatte å feire dagen (kvinnedagen og dagen etter er fridag i Russland). Illustrerende foto av at gutta tar seg av regningen. Jeg på min side, fikk gratis champagne på restauranten og to blomsterbuketter av mine nye venner. 

Dagen etter lagde Slava cookies til frokost, som ble intatt over et slag sjakk. Russeren utrykte oppriktig forbauselse over at det går an å være flink i matte og samtidig så dårlig i sjakk som det jeg er, og annethvert trekk jeg foretok meg ble rikosjert med et njet, og en forklaring på hvorfor det ikke var spesielt lurt. Men kakene var gode, da. 

Senere ble det mer kake, da mammaen og søsteren hans inviterte oss på storslått lunsj (9 retters?). Der fikk jeg blant annet komplimenter for hvor gode nordmenn er i skiskyting.

Jeg spiste så mye at det var en smule problematisk å gjennomføre kveldens neste prosjekt med stil: hopping og headbanging på Bi-2 konsert måtte de første sangene vike til fordel for rolig nikking og veiving. Konserten var uansett fantastisk, definitivt et av mine nye store favorittband og soundtracket til hele denne vinteren:

Gunnstein, Benedikte og jeg er fornøyde, jeg attpåtil så fornøyd at jeg utfører kleine håndbevegelser!

Etter konserten fikk jeg privatkonsert og ønskereprise av utvalgte sanger, i beste Aleksandr Petrovskij-stil:

Lørdag mente Slava at det var på høy tid å bli mer kulturell, så vi satte kursen mot Tsarskoe Selo:

Her følte jeg at jeg burde hatt på meg en kjole av noe slag:

Når denne senga var god nok for tsar Aleksander II, må vel jeg slutte å klage over 70-senga mi i Førde (skulle riktignok likt å hatt sverd ved sengekanten, man kan aldri vite):

Hele tiden hadde jeg følelsen av å være med i en film mamma og Lillianne ville elsket:

Etter en såpass kulturell dag passet det fortreffelig at Oleg og Slava hadde bestemt seg for å vise meg hvordan man lager ekte russiske pannekaker. Ikke så mye forskjellig fra norske igrunn, bortsett fra at de heller en litt tykk og søt melk over pannekakene i ettertid. NAM! 

Også spilte vi kort. Og som den nerden jeg er, benyttet jeg selvfølgelig anledningen til å dra fram notatboka og oppgradere kortspillvokabularet: 

Søndag benyttet jeg siste formiddagen til å oppsøke mitt gamle nabolag på Vasilevskij Ostrov. Her har jeg altså bodd ved to anledninger, i 2008 og 2009: 

Så ruslet jeg over til neste øy (her trener man altså ikke, men går mangfoldige kilometer hver dag likevel. Det har jeg egentlig litt sansen for, til tross for at jeg er en løpenerd), for å besøke enda en tidligere favorittplass: Petrovskij Stadion. 

I minusgrader, uten foring i sko og kåpe, var hendene og beina mine like blå som skjerfet. Slike tilstander hindret imidlertid ikke ekte russere til å kle av seg, her representert ved bortefansen:

Fra nå av, hver gang de mangfoldige Brann- og Liverpool-supporterne på puben henvender seg til meg når jeg er på jobb og spør hvilket lag jeg heier på, skal jeg konsekvent svare Zenit. 

Som sagt; fantastisk fin tur. Jeg savner å studere russisk. Men dersom selvstudium kan foregå på denne måten ved siden av ingeniørstudiene, kan jeg jo faktisk få i både pose, sekk og mageveske. :D